Astma

Astma bronkialis (fra greske ἅσθμα (ásthma), «pesende»), eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en anfallspreget sykdom i de nedre luftveiene. Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Utenom anfall vil det være umulig å påvise en astmatilstand unntatt ved provokasjonstest, dvs å utsette pasienten for et stoff som gir anfall.

Det er mange forskjellige faktorer som kan utløse astmaanfall, blant annet allergi, tobakksrøyk, støv, rå luft, kulde, fysisk aktivitet eller sterke lukter. Mellom anfallene virker pusten normal.

Alvorligheten av sykdommen kan måles med spirometri, med måling av utblåsingshastighet, PEF, (peak expiratory flow), som er maksimale fart av luften ved utblåsing, og med lungekapasitet, dvs. hvor stort volum luft som kan sendes ut av lungene ved en utblåsing.

Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:

• Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
• Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
• Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
• Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivå

Astma er en av tre diagnoser som er samlet i diagnosen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom), sammen med emfysem og kronisk bronkitt. Disse tre tilstandene forekommer vanligvis hos samme pasient med varierende grad av alvorlighet av de tre diagnosene. De siste årene har det blitt mer vanlig bare å betegne tilstanden som KOLS.