Dyskalkuli

Et generelt kjennetegn på dyskalkuli (fra gresk dys-, «dårlig» og latin calculare, «å telle») er vanskeligheter med å forstå størrelsen av abstrakte mengder. At 3 er større enn 2 er én ting, men det kan bli vanskeligere å forstå at 2+3 er mindre enn 10. Visuelt sett kunne det være lik 23. Koblingen mellom den abstrakte mengden tallene representerer og tallene selv er ofte svak. Personer med dyskalkuli vil forstå at 6 er 6, men har problemer med å legge sammen og trekke fra tall.

Eksempler på problemer personer med dyskalkuli opplever er vansker med å huske begreper, løse matematiske problemer og forstå musikalske konsepter. De kan ha manglende eller ingen retningssans, og problemer med å skille høyre fra venstre, breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal og lignende. Dette gjelder ikke alle; mange sliter mer med systemer og har dermed problemer med å lære seg gangetabellen, klokka, rutetider o.l.

Korttidshukommelsen er gjerne dårlig når det kommer til abstrakte begreper, og det samme gjelder evnen til å bearbeide dem. En skoleelev med dyskalkuli har gjerne dårlige karakterer i matte, på tross av gode karakterer i andre, mer konkrete fag.

Det som kan være vanskelig med dyskalkuli er at da dette er en lærevanske som gir seg utslag på ulike måter hos de som har det, noe som fører til at det kan være vanskeligere å oppdage den.