Grotesk

Grotesk er i dagligtale noe som er rart, fantastisk, stygt eller bisarr. Det benyttes også til å beskrive merkelige former som fabeldyr som vannkastere på kirkebygg, komplekse figurer innenfor litteraturen, betegnelse på skrifttype og har i tillegg en rekke bestemte meninger innenfor ulike fagområder.

Ordet grotesk kommer fra den samme latinske roten som «grotto», i betydningen en liten grotte eller hule. Den opprinnelige meningen var begrenset til en overdreven stil innenfor antikkens romersk dekorativ kunst som siden ble gjenoppdaget og kopiert i Roma i renessansen. «Grottene» var faktisk rom og korridorer i Domus Aurea, det uferdige palasskomplekset som ble påbegynt av keiser Nero etter den store brannen i Roma i år 64. Domus Aurea gikk glemt og ble inngrodd inntil det ble gjenoppdaget. Fra italiensk spredte begrepet seg til andre europeiske språk og begrepet hadde lenge en tradisjon i å være knyttet til det arabeske innenfor særskilte former for dekorativt mønster som benytter elementer som buete bladverk, og generelt om fantastiske menneske- og dyreframstillinger.

Siden minst på 1700-tallet har grotesk på fransk, tysk og engelsk (og siden på norsk) blitt benyttet som et generelt adjektiv for det merkelige, fantastiske, stygge, upassende, ubehagelige eller avskyelige, og benyttes således ofte til å beskrive merkelige innretninger og forvrengte former, som eksempelvis karnevalsmasker. I kunsten, teaterforestillinger og i litteraturen kan imidlertid grotesk også referere til noe som på samme tid kan gi publikum en følelse av ubehag foruten empatisk medlidenhet. Mer bestemt, groteske former på gotiske bygninger, når de ikke er benyttet som vannavløp, kan i tillegg til å kalles gargoyler, også kalles grotesker.