Legitim

Legitim (fra latin lex/legis, «lov») betyr rettmessig. Ordet brukes om noe eller noen som oppfyller krav i bestemte juridiske rettsregler, og/eller oppfyller vilkår i visse andre sosiale normer.

Sammen med ordet legitim hører bl.a. verbet å legitimere, substantivene legitimitet og legitimasjon samt motsetningen illegitim.

Ordet brukes om for eksempel legitime interesser, og betegner da interesser som kan bli åpent forsvart og begrunnet med rettsregler eller andre anerkjente regler.

Uttrykket legitim arving kan betegne dels en som er den riktige arving etter lov eller testament, dels en som blir anerkjent som en persons etterkommer. Illegitim brukes i slik sammenheng ofte om en utenekteskapelig etterkommer.

Uttrykket legitime krav er brukt om krav som anses velbegrunnet i rettsregler eller andre regler.

Å legitimere kan bety å gi en begrunnelse ut fra slike regler.

Å legitimere seg kan bety å dokumentere sin person og sitt navn ved et offisielt utstedt dokument som pass eller førerkort. Slike dokumenter kalles «legitimasjon».