Tabu

Tabu er et kraftig forbud mot en bestemt handling bygd på troen eller forestillingen om at en slik oppførsel enten er for hellig eller forbannet for vanlige mennesker eller enkeltindivider, under trusselen om en overnaturlig, guddommelig straff. Slike forbud er tilstede i bortimot alle samfunn. Ordet har blitt noe utvidet innenfor samfunnsvitenskapen til å inkludere sterke forbud knyttet til alle menneskelige områder hvor skikker, sedvane og aktiviteter er hellige eller forbudte basert på moralsk bedømmelse eller religiøse forestillinger. Å «bryte et tabu» er vanligvis betraktet som upassende for samfunnet som helhet, ikke utelukkende for deler av en kultur. Noen tabuer er støttet av lov, andre ikke. I dagligspråket har tabu også betydningen «det vi ikke snakker om», eksempelvis vold mot ektefelle, alkoholisme, seksuelle vaner og lignende, enten for å vise hensyn eller for ikke skape dårlig stemning, eller av andre årsaker.

Når en aktivitet eller sedvane klassifiseres som tabu, blir den ofte forbudt og overtredelse er gjort kriminell. Visse tabuer eller sedvaner forbys ved religiøs lov eller rettsregel, og overtredelser kan da straffes i domstol. Andre tabubrudd resulterer bare i skam og sosiale sanksjoner.

Begrepet «tabu» kommer fra tongansk tabu, beslektet med maorisk tapu. Bruk i engelsk språk, på formen taboo, og siden i norsk og andre europeiske språk, er datert tilbake til 1777, da den britiske utforskeren James Cook besøkte stillehavsøya Tonga. I beskrivelsen av de kulturelle praksisene til tonganeserne skrev han:
«Ikke én av dem ville sitte ned, eller spise noe som helst… Da jeg uttrykte min forbauselse over dette, var alt tabu, som de sa; dette ordet har en meget omfattende mening, men generelt kjennetegner det at ting er forbudt.» og «Når en ting er forbudt å spise, eller gjøre bruk av, sier de at det er tabu.»

Begrepet var oversatt av Cook som «hellig, ukrenkelig, forbudt, urent eller forbannet». Tabu i seg selv har blitt avledet fra tongansk ta («merke», «betegne») og bu («særlig», «meget»). På fijiansk har tabu tilsvarende meningen «forbudt», «ikke tillatt». I dagens bruk på Tonga betyr tabu nå «sakralt» eller «hellig», ofte i meningen å være restriksjoner eller beskyttet av lov eller tradisjoner. På hovedøya er ordet også knyttet til enden av «Tonga» som Tongatapu, her i meningen «Hellige Sør» framfor «Forbudte Sør».