Ser du etter fysiske fremmedordbøker? Vi anbefaler følgende;
Bøker om etymologi | Norsk fremmedordbok | Norsk etymologisk ordbok | Kjæelighetens etymologi
Fremmedord.org / Fremmedord / kunst

Atelier

Atelier (uttales atelié) er et fransk ord for en billedkunstners, fotografs eller en annen kreativ eller kunstnerisk persons arbeidsrom, verksted eller studio. Betegnelsen brukes også om et arbeidslokale for kunstindustri og enkelte typer skredderier og finere systuer.

Ateliers libres var uformelle akademier som utviklet seg på 1800-tallet; der ble det skaffet modeller, men ikke gitt noen undervisning. De ble mye søkt av avantgarde-kunstnere. Gleyres atelier ble brukt som møtested for unge Monet, Renoir og Sisley, og det finnes en levende beskrivelse av den uformelle omgangsformen i George du Mauriers roman Trilby (1894).

Avantgarde

Avant-garde eller avantgarde er en betegnelse som brukes om kunstnerisk og intellektuell virksomhet som er radikal, eksperimentell og nyskapende. Avantgardisme dekker flere modernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men brukes oftest om det å være avantgarde, avantgardistisk eller avantgardist generelt, det vil si å være en pioner for nye strømninger i kulturen, politikken og kunsten.

Ordet avant-garde er fransk og betyr «fortropp». Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer.

Avantgardistisk kunst

Den første kunstneriske avant-garde sies å være utstillingen De refusertes salong (Salon des Refusés) i Paris i 1863. De refusertes salong ble organisert av en gruppe malere hvis arbeider hadde blitt refusert fra den opprinnelige Salongutstillingen, som var basert på strenge og konservative akademiske regler for hva som var god kunst. Kjente malere som Gustave Courbet, Paul Cézanne og Édouard Manet viste arbeider på De refusertes salong, malerier som senere har blitt vurdert som store mesterverker.

Avantgardistisk kunst har vært en viktig bestanddel i modernismen, som særlig verdsatte originalitet og nyskaping i kunsten. Viktige kunstretninger som har fått karakteristikken avant-garde er futurisme, dadaisme, russisk konstruktivisme, abstrakt ekspresjonisme, situasjonisme og popkunst.

Bonsai

Bonsai er kunsten å dyrke miniatyrtrær i potte. Ordet bonsai (盆栽) er japansk, og betyr potteplante. Bonsaier er på størrelse med vanlige potteplanter, men har proposisjoner som et vanlig tre.

Bonsaikunsten oppsto for mer enn to tusen år siden, i Kina. I Kina heter den ‘Penjing (kinesisk: 盆景; pinyin: Pén jǐng). Den kom til Japan først i det 6. århundre, sammen med buddhismen. Herfra har kunsten spredt seg videre utover hele verden.

En bonsai regnes gjerne for å være et levende kunstverk. Det finnes museer som stiller ut bonsaier i både Japan, Amerika og Marbella, Spania. De eldste fortsatt levende bonsaier sies å være nær 400 år gamle.

Karikatur

En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosial satire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, en samfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen.

Ordet karikatur kommer fra det franske «caricature» og de italienske «caricatura» og «caricare» som betyr å «overlesse» eller «overdrive». Dette stammer igjen fra det latinske «car(r)ico», dvs. «laste på en vogn», som er avledet av «carrus», altså «kjerre».
Mer generelt betyr karikatur «overdreven framstilling», «vrengebilde», «fordreid og fortegnet bilde» eller også «grotesk og latterlig person».

I en karikatur overdriver man noe som virker normalt inntil folk kan se at det ikke er naturlig, og skal derfor ikke ses på som normalt.

Betegnelsene karikatur og karikaturtegning brukes særlig om bildeframstillinger og portrettegninger der ansiktstrekk er overdrevet på en humoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevne tekster i litteraturen, på teater og film og ikke minst i form av humoristiske imitasjoner av kjente personer eller mennesketyper.

Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med portretttegninger, for eksempel fra viktige rettssaker, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slike avistegninger inneholder ofte komiske portretter av kjente personer, visuelle symboler og vitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder der de lager raske karikaturportretter av forbipasserende for en billig penge.

Tatovering

Tatovering er en permanent tegning som lages ved å legge pigment inn under huden på mennesker eller dyr. Tatoveringer er en type kroppmodifikasjon som hos mennesker vanligvis brukes som kroppsutsmykning, mens det hos dyr vanligvis brukes som identifikasjonsmerker.

Ordet tatovering stammer fra det engelske ordet tattoo, som igjen kan spores tilbake til tahitisk tatu eller tatau, som betyr å markere eller å streke (hvilket hentyder til den tradisjonelle måte å påføre tegningen på). I Japan brukes ordet irezumi om japanske tatoveringer, mens ordet tattoo brukes om ikke-japansk design.

Collage (kollasj)

Collage (fra fransk coller som betyr «klistre») eller kollasj er et helhetlig bilde, som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning eller maleri, eller utført helt digitalt. I videre forstand betegner collage alle salgs kunsteriske sammenstillinger av løse elementer, for eksempel også det å sammenføre ulike mindre tekster eller filmklipp til en sammenhengende enhet. Begrepet dekker både teknikken og det ferdige verket eller produktet.

Collageteknikken går ut på å lime inn forskjellige materialer i det samme bildet. Det kan være tøybiter, tapeter, utklipp fra trykksaker og fotografier, men også tredimensjonale biter som glassskår og taustumper. Arbeidet utføres enten ved å klippe og lime eller ved bruk av datamaskin og programvare. De første utøverne var særlig opptatt av komposisjonen og det reint formmessige og mindre av innholdet, men fordi bildene får et fantasifullt og sammensatt uttrykk, ble teknikken etterhvert ofte brukt til surrealistiske motiver.

Croquis (kroki)

Croquis eller kroki (fra fransk croquis, «skisse») er raske skisser av en modell, og i noen tilfeller en aktmodell. Krokitegninger er vanligvis gjort på noen få minutter, hvoretter modellen skifter positur og en ny croquis tegnes.

De raske skissene gjør at det er lettere for modellene fordi de slipper å holde posituren lenge. Dette er også en hjelp for kunstneren fordi det hjelper dem å fokusere på de viktige elementene. Under arbeid i dette tempoet kan ikke kunstneren tegne alle detaljer, dermed lærer man å ignorere uvesentlige detaljer og konsentrere seg om det som er viktig. Croquis er også en god metode der det som tegnes ikke kan eller vil stå stille, slik som dyr og barn. Tegnemetoden bygger en basis for andre kunstformer innen billedkunst, men kan også være en kunstform i seg selv.

I moteindustrien brukes begrepet om en rask skisse av en figur, typisk ni ganger hodehøyden som er akseptable proporsjoner i denne industrien, med omtrentlige skisser av klærne. Ofte vil et stort antall skisser bli lagd for å frembringe det endelige utkastet, som så tegnes fullstendig og ferdigstilles.

Krokitegning har de hundreår inngått som en viktig øvelse for kommende billedkunstnere. Det vanligste medium er kull på papir, men dette vil kunne variere. I og med at tiden per tegning er begrenset, blir kroki en form for tempotrening, der både øye-hånd-koordinasjon, formsans og sans for hva som er vesentlig og ikke, blir skjerpet.

Estetikk

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Betegnelsen estetikk ble for første gang brukt av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten (1714–1762) i boken Aesthetica i 1750—1758. Dette la grunnlaget for estetisk filosofi som en selvstendig filosofisk vitenskap.

Patina

Patina (fra latin: patina «tallerken, panne») brukes på norsk om de aldringstegn som oppstår på overflaten av kunstverk, både av metall og malerier. Vi snakker også om patina i forbindelse med antikviteter av tre, kanskje spesielt når disse er av nyere dato og kunstig eldet. De kjemiske prosessene som foregår, kalles patinering.

Kjemisk snakker vi om irring (kobber, bronse, messing) eller anløping (sølv). Ofte blir patinering gjort som en del av kunstverket, gjerne for å beskytte mot andre og mindre ønskelige prosesser, som med tiden kan forandre overflatestrukturen. Dette gjelder blant annet den spesielle overflaten på skytevåpen som skal forhindre angrep av gravrust.

Både malerier, trykk og tegninger vil med tiden vise tegn til endring. De kan gulne, bli grålige, brunere eller overflaten sprekker opp (krakelering) og i verste fall begynne å smuldre vekk.

Den vanligste patinaen er den som fremkalles på statuer av bronse. Den er grønnlig og er et karbonat av kobber, frambragt ved oksydering. Samme irret finner vi på alle kobberholdige legeringer, foruten på rent kobber.

Retorikk

Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid er retorikken ofte blitt definert som læren om overtalelse. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. Retorikk kan også bli brukt nedlatende i noen sammenhenger når man vil avvise et verbalt resonnement el.l.