Ser du etter fysiske fremmedordbøker? Vi anbefaler følgende;
Bøker om etymologi | Norsk fremmedordbok | Norsk etymologisk ordbok | Kjæelighetens etymologi
Fremmedord.org / Fremmedord / prosess

Arkitektur

Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. I tidens løp har begrepet utvidet seg til også å omfatte all utforming av menneskers fysiske miljø, både landskap, byer, interiører, møbler og gjenstander. Den svenske arkitekturhistorikeren Elias Cornell har definert begrepet i denne kjente kortversjonen: «arkitektur er estetisk organisering av praktisk virkelighet».

Som oftest blir arkitektur plassert mellom teknikk og humaniora og knyttes til ulike byggeoppgaver. Den kunstneriske delen av arkitekturfaget finner vi i begrepet byggekunst, og den kommer til uttrykk i lov om åndsverk, som gir arkitekturen status som åndsverk med opphavsrett for skaperen av verket.

Grensene mellom arkitektur forstått som byggekunst i motsetning til folkelig byggeskikk og alminnelig nyttebetont bygging er uklar og omstridt.

Ordet «arkitektur» er avledet av latin architectura, som er lånt fra det greske ordet αρχιτέκτων (arkhitékton), sammensatt av αρχι– (archi-), «hoved- eller sjef-», og τέκτων (tékton), «taktekker, tømrer, murer eller byggmester». Grunnbetydningen er altså en «overbyggmester».

Patina

Patina (fra latin: patina «tallerken, panne») brukes på norsk om de aldringstegn som oppstår på overflaten av kunstverk, både av metall og malerier. Vi snakker også om patina i forbindelse med antikviteter av tre, kanskje spesielt når disse er av nyere dato og kunstig eldet. De kjemiske prosessene som foregår, kalles patinering.

Kjemisk snakker vi om irring (kobber, bronse, messing) eller anløping (sølv). Ofte blir patinering gjort som en del av kunstverket, gjerne for å beskytte mot andre og mindre ønskelige prosesser, som med tiden kan forandre overflatestrukturen. Dette gjelder blant annet den spesielle overflaten på skytevåpen som skal forhindre angrep av gravrust.

Både malerier, trykk og tegninger vil med tiden vise tegn til endring. De kan gulne, bli grålige, brunere eller overflaten sprekker opp (krakelering) og i verste fall begynne å smuldre vekk.

Den vanligste patinaen er den som fremkalles på statuer av bronse. Den er grønnlig og er et karbonat av kobber, frambragt ved oksydering. Samme irret finner vi på alle kobberholdige legeringer, foruten på rent kobber.