Nepotisme

Nepotisme (fra latin nepos, «nevø») betegner favorisering av slektninger, ektefelle eller venner, og det å sette kjennskap foran kompetanse i forbindelse med utnevnelser. Begrepet kom i forbindelse med middelalderens paver, som ofte utnevnte sine nevøer til viktige verv i Den katolske kirke. Praksisen anses i moderne tid som en form for korrupsjon.

Et eksempel på hvordan nepotismen fungerte er Callistus IIIs utnevnelse av to av sine nevøer til kardinaler. Den ene av dem ble senere pave Alexander VI.

Praksisen endte i 1692, da Innocent XII la ned forbud mot at paver kan utnevne mer enn én slektning til høye embeter og spesielt til kardinalsverdigheten. Man beholdt muligheten for å utnevne én, ettersom et totalforbud kunne forhindre utnevnelsen av kompetente personer.