Boikott

Boikott er en handling hvor man frivillig frastår å bruke, kjøpe eller handle med en person, organisasjon eller et land som et uttrykk for protest, vanligvis for sosiale eller politiske årsaker. Hensikten med en boikott er å påføre økonomisk tap på målet, eller å indikere en moralsk indignasjon, å forsøke å tvinge målet til endre en forkastelig oppførsel. Tidvis kan en boikott være en form for aktivisme hos konsumenter.

Boikott mellom land er kjent som embargo.

Boikott er en fornorskning av det engelske ordet boycott. Begrepet stammer fra den engelske avisen Daily Mail, som i 1880 publiserte en artikkel med overskriften «BOYCOTT». Artikkelen handlet om irske bønders organiserte motstand mot en engelsk godsforvalter og kaptein ved navn Charles Cunningham Boycott som arbeidet for en fraværende eier, John Crichton, 3. jarl Erne. Da høstingen hadde vært lav dette året, tilbød lord Erne sine leietakere 10 prosent reduksjon i sine leieavtaler, men i september dette året krevde leietakerne 25 prosent reduksjon, noe lord Erne nektet.

Kaptein Boycott ble det første målet for en «boikott», ettersom ingen ville ta arbeid på godset han forvaltet. Avlingen var nær ved å råtne, men 50 mann eskortert av 1000 soldater fikk etter hvert reddet avlingen. Boycott forsøkte deretter å kaste ut 11 leietakere fra landområdet. Den irske politikeren Charles Stewart Parnell holdt en tale i byen Ennis hvor han foreslo at framfor å gripe til vold skille alle i lokalsamfunnet sky arbeidstakeren. Til tross for den kortvarige økonomiske vanskelighetene som skjedde grunnet denne kollektive handlingen, ble Boycott snart isolert – hans arbeidere sluttet å arbeide på markene og stallene, og i godshuset. Lokale forretningsmenn sluttet å handle med ham, og den lokale postmannen nektet å avlevere post.