Homonym

Et homonym (fra gresk homoios, «identisk» og onoma, «navn») er hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen kalles de også forvekslingsord.

Homonymer kan inndeles i tre undertyper: homografer (lik skrivemåte), homofoner (lik ordlyd, men forskjellig skrivemåte) og fullstendige homonymer (både lik skrivemåte og lik ordlyd). På folkemunne blir homonymer av og til kalt tepotter. Noen homonymer kan også klassifiseres som polysemer (der den opprinnelige betydningen har blitt forandret, imens et slags betydningsmessig slektskap fortsatt eksisterer mellom de to).

Eksempler på fullstendige homonymer (homografer som også er homofoner):

• måke betegner både en fugl og en vinterlig aktivitet;
• slått betegner både gress som skal slås eller er slått, og en folkemusikkmelodi;
• bane betegner både jernbane og død
• egg betegner både noe spiselig fra høna og skjæredel på kniv

Eksempel på homograf som ikke er homofon:

• lyst uttales med lang y-lyd når det er adjektiv og betegner noe som ikke er mørkt, men som uttales med kort y-lyd når det er substantiv (selv om det ikke skrives med dobbeltkonsonant-s) og da betegner det den behagelige følelsen av velvillig samtykke eller ønske.
• mast med lang a-lyd betegner perfektum partisipp av verbet å mase, eller med kort a-lyd del av båt.

Eksempler på homofoner som ikke er homografer:

• ord betegner et språkelement og or, som er en tresort.
• jul betegner en høytid og hjul, som er et mekanisk grunnelement.
• hvit er en «farge» og vit, som er imperativsformen av å vite.

Eksempel på polysemer:

• jaguar er en rovkatt, men også et bilmerke
• bane kan bety jernbane, men også sportsplass (betydningen død er ikke polysem, ordet har en annen opprinnelse)
• båt er et fremkomstmiddel, men også delt frukt.