Terakotta
Hva betyr Terakotta? Terakotta betyr;
Terrakotta («bakt jord» på italiensk) er en betegnelse på hard keramisk leire som brukes i leirgods og bygningsmaterialer. Uttrykket brukes også om gjenstander som er lagd av dette materialet og dets naturlige, brunorange farge. Fargen kommer av jerninnholdet i leiren.
Historisk sett har terrakotta blitt brukt til skulpturer, leirgods, murstein og takstein. Opprinnelig ble de første leireskulpturene tørket og varmet i solen etter å ha blitt formet. Senere ble de plassert på bål før de ble plassert i egne keramikkovner som brente keramikken på høyere varme – på samme måte som det gjøres i dag.
Den kinesiske terrakottahæren, bygd rundt år 210 f.Kr., er den mest kjente enkeltsamlingen med terrakotta.
Eksempler på bruk
- Det er ikke registrert eksempler på bruk av Terakotta
Gramatikk
Terakotta er ikke registrert med grammatisk data.
Mer informasjon om Terakotta
Terakotta har sitt opphav fra Italiensk og er ikke oppført med noen relaterte stikkord. Terakotta har ingen kjente stavefeil/alternative skrivemåter.
På andre språk
- Engelsk Terracotta
- Tysk
- Fransk
- Italiensk
- Spansk
- Gresk
- Kroatisk
- Russisk